GRAVFERD

Det er viktig å understreke at de pårørende selv velger om de vil ha en gravferd med prest fra Den norske kirke, forstander fra en frimenighet, humanetisk forbund el. lign. eller om en god venn eller en fra familien skal stå for gravferdsseremonien. Det er vanlig å respektere avdødes ønske hvis dette er kjent.
 
Veiledningen under er hentet fra Den norske kirkes hjemmesider. En kan ikke fange opp alle situasjoner rundt et dødsfall, men det trekkes fram noen situasjoner som vil være felles for mange.
 
Når døden inntreffer
I dag er det mange som dør på sykehus og sykehjem. Der kan en få hjelp til å stelle den døde på en verdig måte og det er også ordninger for å markere at noen er døde. De nærmeste pårørende kan oppleve et eget fellesskap i samtale og stillhet før den døde blir flyttet ut fra institusjonen. I dag har de fleste sykehus og institusjoner eget kapell.
 
Båreandakt
De pårørende kan ha behov for å se den avdøde i kisten før gravferden. Dette kalles syning og kan avtales gjennom byrået. Kirken har en egen ordning for båreandakt knyttet til syningen. Hvis det er ønskelig at en prest deltar, kontaktes presten eller menighetskontoret. 
 
Ved ulykker og brå død vil det være behov for å snakke med politi, lege, ambulansepersonell og andre som kan lytte til spørsmål og gi konkrete opplysninger om hendelsesforløp og dødsårsak. For noen er det trygt å ha med en venn eller en prest som støtte i disse samtalene. I slike situasjoner er det viktigere å bringe på det rene hva som har hendt enn å være opptatt av det praktiske rundt gravferden.
 
Gravferdsloven
Bestemmelsene om hvem som har ansvar for å skaffe legeerklæring om dødsfallet, melde det til myndighetene og ta ansvar for gravferden finnes i Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven). Det er mulig for de pårørende selv å bestemme hvem som skal ha dette ansvaret, aldersgrense for en slik beslutning er 18 år (gravferd) eller 15 år (kremasjon).
Et begravelsesbyrå kan ta hånd om alle praktiske spørsmål i forbindelse med dødsfallet. De pårørende må derfor avgjøre om og i hvilken grad de skal bruke et byrå, eller om de vil gjøre det meste selv
 
Gravferd eller kremasjon
Hvis ikke den avdøde selv har tatt en bestemmelse om kremasjon eller gravferd og det heller ikke er bestemte vedtekter lokalt, må de pårørende ta en avgjørelse ganske snart. Dersom de pårørende er uenige kan det være klokt å kontakte begravelsesbyrå, prest eller en annen man har tillit til og trekke denne med i samtalen før en eventuell uenighet låser seg.
 
Tidspunkt og sted
Vanligvis skal gravferden skje innen ti virkedager etter dødsfallet. Kirkevergen fastsetter tidspunkt for gravferd, som regel i samarbeid med begravelsesbyrået, som har hatt samtale med de nærmeste pårørende.
Mange familier har egne gravsted, men i en tid med stor mobilitet vil noen trenge litt tid til å bestemme hvor den døde skal bli begravd. De fleste ønsker gravsted på en gravplassgård de kan besøke forholdsvis regelmessig. Gravferdsloven forklarer rettigheter og økonomi i forbindelse med gravstedet. Man bør spørre kirkevergen eller begravelsesbyrået.
 
Planlegging av seremonien
De fleste steder skjer planleggingen av seremonien sammen med den presten som skal delta i gravferden og med et eventuelt byrå. Når presten får beskjed fra byrået eller kirkeverge, tar han eller hun kontakt med de pårørende. Hvis avdøde har gitt klart uttrykk for hvordan gravferden skal skje, bør det respekteres. Ordningene for gravferd og kremasjon er regulert i kirkens gudstjenestebok, dersom man ønsker prest til å forrette.